Trøblete å være gitarkompis, gitt!

En av mine siste ervervelser er den akustiske gitaren Albert. Albert er en Ibanez AEL20E-ACV med preamp, pickup, tuner og herlig cut-away. Albert er oppkalt etter innehaveren på en av musikksjappene her i byen, som har en forkjærlighet for ståbass, bongotrommer og Lillebjørn Nilsen. Nevnte mann gjorde sitt beste for å få meg til og trampe i Gitarkameratenes fotspor og var ikke direkte imøtekommende til mine ønsker. Derfor tok jeg med meg lommeboka og gikk til neste butikk og sparte Albert bryderiet med å tjene noen raske penger.

På neste butikk var de langt mer forståelige og de gjorde det ikke direkte vanskelig for meg å legge igjen en liten slump med penger i kassa. Jeg fikk til og med etui og noen plektre med på kjøpet. Nå gjenstod det bare å komme seg hjem og prøve ut dette lekre instrumentet.

Å spille gitar er langt ifra lett og min store læremester, Øyvind, har hatt det svare strev med å få meg på rett kurs. Fingerspill er foreløpig utelukket etter noen solide runder med prøving og feiling. Det finnes jo ikke finmotorikk i fingrene mine, derfor er fokus rettet på akkorder for å bli vant til fingerbrettet og få litt fart på de få grepene jeg kan.

Den neste hindringen på veien mot å bli den nye Steve Vai er barregrep. Og her kommer problemet med stive fingre inn i bildet igjen. Ut ifra tabulaturene man finner rundt omkring så er barregrep døren til en ny og bedre gitarverden. Og jeg ser virkelig fram til den dagen akkurat dette sitter. Inntil videre er det terping av akkorder og fomling med barregrep som står i fokus. Så får jeg bare fortsette å kose meg med de få og enkle sangene jeg kan!

Tilbake 01.11.2006