Raste, ikke haste!

Tok turen ned til besteforeldrene mine for litt siden, noe som var riktig så trivelig. Men for å komme til Lødingen må man kjøre bil, i dette tilfellet 330 kilometer. Bilkjøring i seg selv er ikke noen lidelse, men det kan fort bli det hvis forholdene ikke er de rette.

Denne dagen regnet det, og det var sikkert på grunn av skitværet at samtlige bobiler og campingvogner hadde funnet ut at dette var en fin dag å gjøre unna neste transportetappe på. Dette gjorde det komplett umulig for meg å komme fram i et noenlunde brukbart tempo. Til tider karret bobilene seg avgårde i gangfart og det til tross for at det ikke var vær for sightseeing. Men det er tydeligvis ingenting som slår følelsen av å dra til Norge for å lage kø på veiene i fellesferien.

Den store mangelen på motorkraft til å dra de store drågene er vel hovedårsaken til at bobilturistene snegler seg fram på norske veier, i tillegg til svært mangelfulle kjøreferdigheter. Hva med å kjøre inn til siden fra tid til annen for å slippe fram hastighetskåte nordmenn? Nei, dæven! Det kan man jo absolutt ikke gjøre.

Nå skal jeg ikke bruke tid på å lire av meg ufine strofer om hvor inkompetente campingturistene virker, og hvor idiotiske de utålmodige sjåførene med de dumdristige forbikjøringene er. For alt i alt var dette en kurrant kjøretur. Og etter drøyt fire timer med særdeles aktiv kjøring var jeg endelig i mål.

Dette var en frisk oppvarming til langturen som går fra Tromsø til Horten i midten av august. Jeg tror det blir en pest og en plage å sitte bak rattet i et drøyt døgn. Enda godt vi er to sjåfører på turen sørover.

Tilbake 01.08.2006