Mykje musik, du!

Har hatt et par fete konsertopplevelser de siste to ukene. Først ut var The Unholy Alliance Tour - Chapter II hvor Slayer toppet plakaten med støtte av In Flames, Children of Bodom, Lamb of God og Thine Eyes Bleed. Billetter var kjøpt, hotellrom booket og transport til tigerstaden var i boks. Alle forutsetninger for at det skulle bli en festlig kveld var tilstede!

Jon og undertegnede ramlet innover onsdag formiddag og så for oss en solid runde på byen med øl og mat før det braket løs i Spektrum, siden folket på Plaza ikke kunne garantere reservasjonen før klokken seks på kveldinga. Men til vår store overraskelse var rommet klart da vi troppet opp i resepsjonen i halv tre tiden, så det var bare å gå til innkjøp av pils og trampe opp i 12.etasje og lade opp til en kveld i tung metallens navn.

Vi banket nedpå noen pils og et par drinker i lobbybaren før vi tasset over i Spektrum. Planen var å stå over mesteparten av Thine Eyes Bleed og få med oss de fire andre bandene. Men i det vi entret Spektrum rett over klokken sju fant vi til vår store forskrekkelse ut at det faktisk var Lamb of God som stod på scenen. Enten hadde Thine Eyes Bleed startet utrolig tidlig eller så hadde de hatt en historisk kort konsert og et satans hastverk med å komme seg av scenen. Det hadde vært stas og fått med seg en sang eller to av TEB for å se hva de hadde å by på. Uansett, med en kald pils i hånda ble vi stående og se på LoG. Jeg syns faktisk de imponerte, til tross for variabel mottakelse hos kritikerne. De leverte et tett program fullt av energi og de dro publikum med hele veien i motsetning til Children of Bodom som også leverte varene, men de hadde ikke den samme kontakten med publikum.

Rockerne fra de finske skogene takket for seg og det var endelig In Flames sin tur til å vise hva de var gode for. Stemningen gikk rett i taket fra første strofe og det var fullt kjør i salen gjennom hele settet. Dette var det jeg hadde ventet aller mest på og de innfridde på alle mulige måter. Anders og kara forlot scenen til fordel for Slayer, og tørst og lettere skuffet over at In Flames var ferdig med opptredenen labbet jeg over i ølkøen for å få noe og leske strupen med. Skuffelsen var til å ta og føle på da det viste seg at ølsalget var stengt, og det klokken kvart på ti på kvelden! Snakker om elendig PR for Spektrum!

Etter noen minutter med rigging var det Slayer, med Tom Araya i spissen, sin tur til å dundre løs med øredøvende thrash metal. Jeg er sjeleglad for at øreproppene satt solid plantet i øregangene, for dette luktet det dobbeltsidig tinnitus av lang vei hvis man i et utilregnelig øyeblikk hadde funnet ut at ørepropper er for damer. Jeg fikk dessverre ikke helt grepet på Slayer denne kvelden. Det hele ble litt for monotont.

I det Slayer var i ferd med å avslutte settet labbet vi ut av Spektrum småslitne, men fornøyde. Det hadde vært en knallbra kveld, og i mine øyne var svenskene i In Flames kveldens vinnere! Det er sjelden man får muligheten til å oppleve så mange band av et sånt kaliber på en og samme kveld her i Norge. Og jeg håper virkelig at Unholy Alliance legger turen innom Norge neste gang de finner det for godt å sette opp en ny turne.

Morgenkvisten kom brått på og jeg følte meg ikke helt i hundre etter gårsdagens utskeielser. Men en rask frokost før vi sjekket ut gjorde både formen og humøret bedre. Jeg splittet lag med Jon og inntok perrongen på sentralbanestasjonen for å ta toget tilbake til Vestfold. Toget kom, jeg tok plass og kun få minutter etter at vi rullet ut fra stasjonen trampet jeg av gårde inn i drømmeland akkompagnert av herlige toner fra Iron Maiden som strømmet ut fra iPoden. Toget passerte Sandvika, Asker, Drammen og en rekke andre stasjoner, men i det vi var i ferd med å sige videre fra Holmestrand stasjon våknet denne karen av et smell. Og ekkelt som det var måtte jeg bare innse at lukkemuskelen ikke var helt i sjakk etter gårsdagen og en dose med flatus fra anus kom seg relativt uhindret ut i togkupéen. Flaut og ekkelt! Til mitt forsvar kan jeg si at den var både lukt- og fuktløs.

Neste konsert på programmet var Iron Maiden i Valhall, kun atskilt av en fuktig helg med kullgjenforening i Bodø. Maiden er ett av bandene man absolutt må få med seg live minst en gang her i livet og nå var det endelig min tur. Når jeg bestilte billetten til konserten gledet jeg meg som en unge siden Bruce Dickinson og kompani er forbanna flinke, i tillegg skulle Trivium varme opp. "Dette kommer til å bli en klassisk vinn vinn situasjon", tenkte jeg og bestilte billett. Dette var før jeg hadde hørt de nye skivene til bandene. Albumet til Maiden skuffer ikke, men Trivium derimot har mye å forbedre i fremtiden. Uansett, jeg så fortsatt fram til en konsert med dyktige artister!

Planen for dagen var i utgangspunktet å snurre i gang med noen pils sammen med venner og kjente før konserten. Men uforutsette saker og ting dukket opp i siste liten, så Martin og jeg endte opp med å ta turen ned til T.G.I. Fridays på Karl Johan og brukte ettermiddagen flittig til å spise, drikke øl og prate skit. Etter hvert var det på tide å komme seg opp til konsertarenaen og lat som jeg er praiet jeg en taxi. Hvor smart det var når 15.000 mennesker er på vei til samme plass kan vel diskuteres, men etter en stund kunne vi skimte målet i det fjerne. Så vi stoppet bilen, betalte, takket for oss og ruslet siste biten.

Frykten for at vi måtte stå i alle køers bestemor var totalt ubegrunnet da det var jevnt sig i folkemassen og vi brukte knappe fem minutter på å komme oss gjennom sikkerhetssjekk og billettkontroll. Vel inne i hallen koblet vi opp med de andre som stod midt i salen ved siden av miksepulten. Endelig var det klart for konsert!

Kara i Trivium skulle varme opp denne kvelden, og jeg hadde blandede følelser i forkant av opptredenen. Trivium har levert tre skiver til fansen så langt, to solide og en som ikke falt helt i smak hos meg. Live leverer bandet varene så til de grader, men det svikter i ett ledd og det er vokalen til Matt Heafy. Allsidigheten han har i stemmen på studioopptakene eksisterer ikke når de opptrer, dette viste seg å stemme også denne kvelden. Publikum var heller ikke med på sangene og kikket vel mer på klokka enn på bandet. Trivium er fortsatt unge og man må gi de litt tid slik at de finner sin nisje.

Trivium kjørte et bra sett og pakket sammen instrumentene etter 45 minutter for å gi plass til gamlekara i Iron Maiden. Ryktene i forkant av konserten sa at de kom til å spille gjennom hele det nye albumet før de gikk over på noe av det eldre materialet. Og det stemte helt overens med hva kara faktisk disket opp med! Bra synes noen, elendig synes andre. For min del har jeg ingen problemer med at de vil promotere de nye låtene sine, men jeg ble litt skuffet over at de gav seg etter knappe to timer. Konserten kunne med fordel vært en god halvtime lengre. Når det er sagt så var det et forrykende show!

Det eneste jeg kan sette fingeren på, utenom vokalen til Matt Heafy, er ølsalget som var noe tamt. Man var nødt til å trekke opp på tribunene for å få kloa i voksenbrus, og det blir litt drøyt når man må kjempe seg gjennom hundretalls folk på tur og retur. Mangelen på øl under konserten gjorde at vi droppet nachspiel i etterkant og tok en snartur nedom byen for å få i oss noe fòr før vi ramlet hjemover.

Tilbake 01.12.2006