Kjip start på dagen...

Så langt har det nye året vært temmelig smertefritt, men på torsdag måtte det bare komme. Jeg kviknet til liv i halv seks tiden på morgenkvisten og følte meg både frisk og uthvilt. Dusjet, smurte matpakke og labbet ut døra. Til min store glede var det for første gang på lenge mildvær. Det er jo selvfølgelig synonymt med elendige kjøreforhold siden det er en del snø her i byen, men man slipper i hvert fall å bruke tid på og skrape vinduer og måke snø. Og ingenting er bedre enn akkurat det!

Jeg slang meg bak rattet og kruttet av gårde til jobb i god tid for at jeg skulle få kokt meg kaffe før jeg gjøv løs på dagens gjøremål i tårnet. Jeg kom meg helskinnet fram til jobb, men det var i det jeg parkerte doningen at problemene begynte å oppstå. Til tross for at jeg var smertelig klar over at det skulle blåse friskt denne dagen tenkte jeg ikke stort på akkurat det når jeg åpnet døra på bilen. Så i det jeg slapp dørhåndtaket gikk døra opp med et brak. "Det var som faen", tenkte jeg.

Jeg håpet i det lengste at jeg hadde kommet helskinnet fra det. Men når jeg skulle smelle igjen døra fant jeg ut at jeg ikke hadde vært fullt så heldig. Og etter et kvarter med løfting og lirking fikk jeg faenskapen delvis på plass igjen. Hell i uhell var jo at det ikke stod noen andre parkert ved siden av meg eller at døra fant det for godt å brette seg hele veien rundt til forskjermen på bilen.

Siden det er komplett umulig å ratte rundt i polare strøk med åpen dør måtte jeg kjøre innom bildoktoren senere på dagen for å få stilt diagnose og få rettet opp skaden. De konkluderte med at hengslene hadde fått seg en solid trøkk, men det var ikke verre enn at de kunne justeres slik at døren var tilbake i normal stand igjen. Gudskjelov for det!

Dette har vært den dyreste dagen på jobb så langt. Med taxi og reparasjoner havnet herligheten på knappe 1.500 kroner. Så i framtiden skal jeg tviholde på døra når jeg er på vei ut eller inn av bilen!

Tilbake 29.01.2007