Himalaya?! Kanskje ikke!

O kå! Jeg har aldri sagt at jeg er en jævel til å tusle rundt i naturen. Og etter gårsdagens topptur er det en gang for alle bevist at denne karen gjør seg best i sofaen med en kald en og dårlig underholdning på TV-skjermen. Når det er sagt så var det faktisk jeg som i et edruelig øyeblikk fant ut at det var på tide å avlegge Tromsøs høyeste turistattraksjon en snartur, og Anne og Øyvind ble med på ekspedisjonen.

Det var godknall at jeg fikk selskap på turen, for det viste seg i ettertid at dette var en brutal tur. Målet var Tromsdalstinden, en voksen ansamling av massiv gråstein som ruver 1238 meter over havet. Siden vi fulgte fjellvettregel nummer 4, lytt til erfarne fjellfolk, endte vi opp på sommerruta som går på nordvestryggen av Tromsdalstinden med solid stigning fra start til slutt.

Vi startet friskt ut fra skytebanen i Tromsdalen klokken fem på sju på kveldinga. Siden jeg hadde hørt at turen skulle ta to og en halv time følte jeg meg riktig så klar for en kjapp, liten tur til toppen av fjellet. Men etter kun kort tid kjente i hvert fall jeg at formen var alt annet enn god. Melkesyra presset på i bena på grunn av den evigvarende stigningen, og fluene svermet rundt meg som jeg skulle vært en utedass av god gammel årgang. Til tross for smertene og plagene, følte jeg at jeg ikke kunne returnere til bilen etter en knapp time ute i periferien. Har man satt seg ett mål skal det nåes, koste hva det koste vil! Vi fortsatte turen.

Jeg var mildt sagt på felgen, og det kom ikke luft i dekket før vi tre og en halv time etter avmarsj benket oss ned på toppen med kaffe, kjeks og sjokolade. I det jeg gjøv løs på kjeks nummer to sendte jeg noen varme tanker til alle gale mennesker som har funnet ut at livet er verdt å leve bare alle fjells oldefar, Mt. Everest, er besteget. Jeg for min del hadde nok med denne turen!

Når man sitter her i ettertid med såre ben og numne føtter føler man at det faktisk var verdt turen. Det var en opplevelse uten sidestykke, alt var helt fabelaktig og jeg er sjeleglad for at vi tre tok turen. Dette er nok et bevis på at Nord-Norge er fantastisk når værgudene er i godlune!

Tilbake 03.08.2006