Fæsk og flæsk!

Det er jo ikke noe ukjent fenomen at folket i nord setter stor pris på havets delikatesser. Og røttene mine tilsier jo at jeg skal være en hund etter sjømat, noe jeg faktisk er. Derfor var det stor stas at en av onklene mine dukket opp i Tromsø i helga og dro med meg rundt til diverse bordsetninger hos slekt og kjentfolk.

Fredag ble det servert røkt laks til forrett og uer lagvis tilberedt i form, til hovedrett. Lørdag bød på orale forlystelser for den sære gane. På menyen stod boknafisk, kobbespekk og mandelpoteter, et måltid det var knyttet mye spenning til siden alt unntatt potetene var totalt ukjent for meg. Men jeg kunne ikke bare mumse i meg poteter og måtte selvfølgelig ta for meg av både fisk og spekk.

For de uinnvidde er boknafisk en form for tørrfisk som bare er delvis tørket slik at fisken er bløt inni. Denne kokes før den hives på tallerkenen. Kobbespekk er fettlaget man finner under huden på selen. Og for de som husker de søte, hvite selungene som ble klubbet i hjel på TV for noen år siden, så er det noe i samme gata som måtte til for å få denne maten på bordet.

Etter utallige "Ska' DU spise boknafæsk og kobbespækk?! Hahahihihoo!", var jeg skeptisk da jeg tok første munnfull. Men isteden for å løpe jamrende fra bordet ble jeg sittende å tygge og gruble på den underlige smaken. Vondt var det på ingen som helst måte, men konsistensen på spekket var riktig så spesiell. Det høres kanskje ikke alt for appetittlig ut når jeg sier at jeg ser for meg at kobbespekk og glassmaneter smaker akkurat det samme; seigt og salt. Men kombinasjonen fisk, flesk og potet var riktig så god.

Jeg nøyde meg med én brukbar porsjon, og var mett når alt var vel nede. Maten var mye bedre enn jeg hadde forestilt meg, og spekket gjorde det hele en smule mektig. Jeg kommer neppe til å sette meg på bakbena hvis dette dukker opp ved en annen anledning.

Tilbake 03.04.2006