E6 den strakaste vei'n! Fakta eller bullshit?!

D.D.E. lovpriser E6 og hevder bastant at det er den raskeste veien for elskovssyke trailersjåfører som er på vei hjem fra kontinentet. Nå kjørte vi verken langtransport eller hadde planer om å besøke verpeklare høner på et sykehus i Bodø, men vi skulle i hvert fall se hva europaveien var god for fra Tromsø i nord, til Horten i sør.

Etter ei rotbløyte uten sidestykke kviknet vi til liv utpå ettermiddagen på torsdag og fant ut at det var på tide å få fart på de tjukke kroppene våre. Vi skulle tross alt på fest i Horten lørdag kveld. Klokken fem på ettermiddagen dundret vi inn på E10. Andresjåføren var fortsatt preget etter nattens festligheter, jeg var derfor pent nødt til å ta første økt bak rattet. Ferden brakte oss ut av Tromsø, forbi Bardufoss, Setermoen, Bjerkvik og Narvik.

Fire timer og femten minutter etter vi rullet ut fra Tromsø skled vi inn på E6' eneste fergeleie på Skarberget. Siden prammen som skulle frakte oss over fjorden ikke var helt i rute fikk vi god tid til å trekke frisk luft og strekke på bena. Vi fikk også et innblikk i bygdas eldgamle tradisjoner innenfor barnearbeid hvor små guttevalper tasset rundt blant bilene med bedende blikk om å gi de ventende bilene en runde med rutevask for litt lommerusk. Vi kunne ikke annet enn å takke ja siden vi knapt kunne se ut av rutene på grunn av en alt for sløv bileier.

Øyvind tok ansvar etter båtturen og brakte oss fra Bogenes, innom Fauske, oppover mot Saltfjellet, forbi Polarsirkelen og videre i dalene ned mot Østlandet. Jeg brukte tiden flittig til å få litt sårt etterlengtet søvn siden jeg var helt pumpet for energi. Det ble gjort solid innsats bak rattet fra førersiden, og mens jeg ramlet rundt i drømmeland kruttet vi forbi Mo i Rana og Mosjøen før Øyvind gav høyrefoten en velfortjent hvil.

Halve Norge var tilbakelagt i løpet av natten, og klokken ni på morgenkvisten passerte vi Trondheim; alle bartebyers oldemor. Vi hadde timet alt "perfekt" slik at vi kom midt i morgenrushet fra Steinkjer inn mot Trondheim, og selvfølgelig fikk vi med oss rushtrafikken utenfor Trondheim by. Etter dette gikk det trått på grunn av trafikk og skrall dagsform. Kroppene våre trengte stadig mer hvile, og kolonnen av campingturister og trailere var så uendelig lang. Jeg tror nok den yre trailerbarten i D.D.E. låta hadde gjort det klokt i å velge Østerdalen siden Gudbrandsdalen var et rent helvete. Fra Oppdal til Dombås var det kolonnekjøring på grunn av at noen campingturister hadde rottet seg sammen og kjørte så tett at det var umulig å komme seg forbi uten å risikere liv, lemmer, kjøretøy og medbilister.

Til tross for mye trafikk og villmannskjøring med bobiler kom vi oss helskinnet til tigerstaden. Men også her havnet vi midt i ettermiddagsrushet og brukte derfor en drøy time fra Oslo sentrum til Sandvika. Køen løste seg gradvis opp og i det vi passerte Drammen var det bare sjarmøretappen til Horten som gjenstod. Drøyt 25 timer etter avreise ble Golfen parkert utenfor huset til gamlingene hjemme i Horten. Turen var omsider avsluttet!

Å kjøre bil er kjedelig. Forbanna kjedelig! Og når oppladningen til ett døgn i en bil er såpass elendig, blir ikke turen mye luksus. Heller det stikk motsatte! Dette er definitivt en tur som ikke kommer å gjentaes så alt for ofte!

Harde fakta:

Turen tok totalt: 25 timer og 10 minutter
Vi kjørte: 1820 kilometer
Vi drakk:
3 halvlitere med Cola
3 halvlitere med Powerade
1 halvliter med Villa farris
1 halvliter med Solo
2 bokser med energidrikk
5 flasker vann
5 kopper kaffe
1 flaske iste
1 flaske Snapple
Vi røkte: 60 sigaretter
Vi snuste: 1 boks snus
Vi spiste:
1 halvråtten bagett
2 rundstykker
3 pølsemenyer med garnityr og drikke
3 sjokolader av ymse slag
3 hveteboller med rosiner
3 sandwicher
+ noen hekto smågodt
Vi måtte gjøre vårt fornødne: 9 ganger
Vi stoppet: 2 ganger (for the fun of it)
Vi fylte bensin: 4 ganger

Vi drepte ingen dyr, men et dusin kuer, en flokk med sauer, tre rever og ett ekorn hadde nok tidenes nær-døden-opplevelse.

Tilbake 14.10.2006